CV-en er ikke det viktigste

Infomøte er unnagjort. Neste skritt er intervju. Blir dette en skummel opplevelse?

Fylkeskoordinator Joakim kikker på klokka. Det er gruppeintervju for Menn i helse om noen få minutter. Å møte til rett tid er en god start. Skulle det skje noe uforutsett som gjør at man blir forsinket, da er det pluss for å gi beskjed. Men unnskyldningen bør være god.

De oppmøtte har tidligere vært på infomøte. Der meldte de seg som interessert i å ta fagbrev som helsefagarbeidere gjennom suksessprosjektet Menn i helse. Videre har de avklart med Nav at de oppfyller kravene som stilles for å beholde økonomisk støtte i utdanningsløpet. Nå er de innkalt til et gruppeintervju hvor målet er å plukke ut de som får prøve seg som helserekrutter. Dette vil si at de, i noen uker og med tett oppfølging, får teste ut yrket i praksis.

På sekundet åpner Joakim døra og ønsker velkommen inn til intervju. Det nikkes og hilses, enkelte tar rommet med stor selvsikkerhet, andre gjør mindre ut av seg. Joakim er raskt frempå og serverer kaffe. En bankers icebreaker.

I det ene hjørnet sitter tre damer fra Trondheim kommune på rekke og rad. De er arbeidsgivere og vet hva som kreves og er uvurderlige når potensielle helsefagarbeidere skal plukkes ut. Samtidig er de tydelige på at det er viktig å være åpen og se etter ulike kvaliteter. Det finnes ikke bare en type mennesker som passer til dette yrket, her er det rom for mange.

Dette kan virke som plankekjøring, men så er det ikke så enkelt likevel. Her gjelder det å følge med når beskjeder blir gitt.

Dette kan virke som plankekjøring, men så er det ikke så enkelt likevel. Her gjelder det å følge med når beskjeder blir gitt.

Har alle møtt presis? Joakim kikker i listene sine og rynker litt på nesen. Det mangler én. En som ikke har varslet. Vel, slik er det, intervjuet starter som planlagt. Første oppgave er å fortelle litt om seg selv, basert på noen gitte kriterier. Dette kan virke som plankekjøring, men så er det ikke så enkelt likevel. Her gjelder det å følge med når beskjeder blir gitt.

Døra går forsiktig opp. Sistemann har ankommet. Forsentkommingen påpekes og unnskyldningen aksepteres. Å få en ny sjanse er på mange måter utgangspunktet for Menn i helse, så det får gå for denne gangen. Samtidig er dette en god anledning til å understreke hvor viktig det er å være punktlig når man jobber med mennesker som er avhengig av hjelp. Joakim lar ikke anledningen gå fra seg.

Hovedhensikten med gruppeintervjuet er å få et førsteinntrykk.

Hovedhensikten med gruppeintervjuet er å få et førsteinntrykk.

Tilbake til dette med nye sjanser. Deltakerne er svært ulike, men har det til felles at de står i fare for å havne utenfor arbeidslivet, eller har allerede gjort det. Noen mangler skolegang, noen sliter litt med helsa, andre har ikke helt funnet et yrke de trives med. Nå har de muligheten til en ny start, en individuelt tilpasset vei frem til et fagbrev som gjør dem svært ettertraktet. Og særdeles viktig: som nærmest garanterer dem jobb.

Hovedhensikten med gruppeintervjuet er å få et førsteinntrykk. Her teller personligheten mer enn CV-en. Deltakerne får i oppgave å fylle ut et personlig skjold som sier noe om hvem de er. Hva har de med seg i bagasjen og hva er drømmejobben? De skal også velge et symbol, flere går for sol eller hjerte, det lover godt.

Siste post på programmet er en gruppeoppgave. Evner deltakerne å samarbeide? Hvem er aktive og fremoverlente, er det noen som melder seg ut? Og fikk de med seg alt de skulle gjøre? Det noteres flittig i hjørnet til damene fra kommunen. Også fylkeskoordinator Joakim følger nøye med, denne oppgaven er tydeligvis som en løk med mange lag.

Noe blir løst, noe blir misforstått, noe blir glemt. Et perfekt bakteppe for å forklare noe av det viktigste de skal ta med seg videre inn i en potensiell praksisperiode som helserekrutter. Når man er ute i praksis finnes det nemlig ikke dumme spørsmål – det som er dumt er å la være å spørre! – Spør og grav, du er der for å lære mest mulig, understreker Joakim.

Tilmålt tid er unnagjort. Noen har det travelt ut døra. Flere henger litt igjen for å få på plass noen siste avklaringer. Latteren sitter løsere nå, mange virker lettet over at intervjuet er unnagjort, selv om det viste seg at det ikke var så veldig skummelt likevel.

Nå gjenstår noen dager med spenning og venting. Gullbillett, kickoff og praksis venter de utvalgte.